Oppreisningserstatning - Pasientskadeerstatning

Oppreisningserstatning er erstatning for 'den voldte torte og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomiske art'. Det er vanligvis ikke en aktuell erstatningspost i pasientskadesaker.

Dette har flere årsaker.

Den ene er at de fleste foretrekker at Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskravet. De behandler ikke krav om oppreisningserstatning.

Pasienten er derfor henvist til å kreve oppreisningserstatning direkte fra den aktuelle skadevolder.

En annen årsak er at det kreves at skadevolder har opptrådt 'forsettlig eller grovt uaktsomt'. Det er svært sjelden at en pasientskade skyldes slike handlinger.

En tredje årsak er prinsippet om skadelidtes bevisbyrde. Det er i utgangspunktet skadelidte som skal bevise at det foreligger en slik ansvarsutløsende handling.

En fjerde årsak er de fleste pasienter opplever at skadevolder ikke har ment å påføre skade. Vedkommende har tross alt valgt en utdannelse og en jobb som dreier seg om å hjelpe andre mennesker.

Ettersom en sak mot en konkret skadevolder vil påføre vedkommende et tidstap som i sin tur går ut over pasientkøene, vil et naturlig spørsmål være om det er riktig å gå så drastisk til verks.

En sjette årsak ligger i at denne erstatningsposten vanligvis innebærer relativt mindre beløp. Samtidig har man en risiko for ikke å nå frem med kravet. Man vil måtte vurdere om man vil ta sjansen på konsekvensen av ikke å nå frem med kravet.

Det er imidlertid den skadelidte som avgjør hvorvidt det er ønskelig å prøve dette spørsmålet rettslig.