Artikkel. Informasjonssvikt
En pasient "skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger." (jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2).
Ifølge pasientskadeerstatningsloven § 2 første ledd bokstav a) kan en pasientskade gi rett til pasientskadeerstatning dersom pasienten ikke ble informert om skadens risiko før behandlingen: "Pasienten...har krav på erstatning når skaden skyldes a) svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes".
Ordlyden 'svikt' omfatter altså informasjonssvikt.
Informasjonssvikt er i seg selv ikke tilstrekkelig grunnlag for å kreve pasientskadeerstatning. Dersom informasjonssvikten i sin tur medfører en pasientskade, kan pasienten ha krav på erstatning.
Dette avhenger av om den manglende informasjonen ville medført at pasienten valgte eller samtykket annerledes. Manglende informasjon kan både påvirke pasienten til å samtykke til en behandling eller til å avstå fra en behandling.
Manglende informasjon kan f.eks. medføre at pasienten ikke samtykker til en operasjon eller samtykker til en operasjon som pasienten ville avstått fra med god faktabasert informasjon.
Rettspraksis - Tannprotetikk:
Borgarting lagmannsrett Høyesterett (LB-2017-3770) har ved dom av 20. mars 2019 anvendt pasientskadeerstatningsloven § 2 første ledd bokstav a) i en sak hvor pasienten var påført et økonomisk tap som følge av informasjonssvikt.
Lagmannsretten kom til at det forelå svikt ved den informasjonen pasienten hadde krav på, og at denne informasjonssvikten hadde medført skade.
Saken gjaldt en pasient som skulle ha faste tannproteser på bro festet til implantater i bein i over- og underkjeven. En slik behandling er ment å gjenopprette funksjon og estetikk av tannsettet ved å erstatte tapte eller svært ødelagte tenner.
Pasientens tenner var i svært dårlig forfatning.
Under saken ble det dokumentert at røntgenbilder viste at pasienten hadde for lite bein bakover i overkjeven på begge sider at det var feste for implantater lenger bak enn hjørnetennene.
Likevel ble det ikke utført såkalt sinusløft, dvs. beinoppbygging. Noe som ville gitt mulighet for flere implantater og også gitt feste for jeksler. Noe som igjen ville gitt et mer stabilt bitt og økt sannsynligheten for en tilfredsstillende tyggefunksjon.
I henhold til Helsedirektoratets veileder om god klinisk praksis i tannhelsetjenesten innebærer akseptabel oral helse at brukeren/pasienten ikke har smerte eller ubehag i munnhulen, har tilfredsstillende tyggefunksjon og kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.
Pasienten anførte at Retningslinjer for behandling med implantatforankret protetikk, fastsatt av Den norske tannlegeforenings representantskap, heller ikke var fulgt. Disse krever at det utarbeides en helhetlig plan for den samlede behandlingen i under- og overkjeven. Da ville man muligens også ha tatt hensyn til pasientens overbitt under behandlingen. Noe som utgjør en indikasjon for behov for jeksler.
Informajonssvikt, manglende journalføring mv.
Manglende informasjon om mulig behandling kan utgjøre et grunnlag for pasientskadeerstatning.
Pasienten anførte å ha blitt utsatt for informasjonssvikt, samt at dette hadde medført en skade.
Norsk Pasientskadeerstatning var enig med pasienten i at det forelå manglende informasjon, men mente dette ikke hadde ført til skade, ettersom det fortsatt var mulig å implantere lenger bak i kjeven.
Pasientskadenemnda gav også medhold i at det forelå informasjonssvikt, men var uenig i at dette hadde ført til skade. Nemnda mente at pasienten mest sannsynlig ikke ville satt inn flere implantater selv om informasjonen hadde blitt gitt og forstått. Videre mente nemnda at pasienten uansett kunne ha fått utført sinusløft og fått satt inn flere implantater. Uansett måtte pasienten selv ha betalt for dette. Det forelå derfor ikke rett til pasientskadeerstatning.
Tingretten frifant Pasientskadenemnda.
Pasienten anket saken til lagmannsretten.
Der påsto Pasientskadenemnda at det likevel ikke forelå informasjonssvikt. Videre at selv om det ikke var journalført at pasienten hadde mottatt informasjon om at man kunne foreta sinusløft, så var det likevel helt usannsynlig at pasienten ikke hadde mottatt slik informasjon.
Videre anførte nemnda at pasienten mest sannsynlig uansett ikke ville ha samtykket til sinusløft selv om informasjon var gitt på forhånd. Derfor måtte den faglige standarden på behandlingen vurderes ut fra at det ikke var mulig å foreta sinusløft. I den anledning viste nemnda til at Høyesterett tidligere har uttalt at domstolene bør være tilbakeholdne med å ta stilling til valg av behandlingsmetode.
Lagmannsretten gav imidlertid medhold i at det forelå informasjonssvikt. Videre gav lagmannsretten medhold at denne informasjonssvikten hadde ført til skade.
Pasientjournalene var mangelfulle. De inneholdt ikke en helhetlig protetisk behandlingsplan, verken før eller etter innsetting av implantater. Heller ikke sto det noe om hvordan man kunne løse problemet med lite bein i i overkjeven, eller at beinoppbygging var vurdert, slik at man kunne få feste for jeksler.
Det forelå heller ingen andre tidsnære bevis.
Lagmannsretten kommenterte også at den tilleggskostnaden beinoppbygging ville ha utgjort, kun utgjorde under 10% av de samlede kostnadene. Det hadde formodningen mot seg at pasienten ikke ville ha samtykket i denne ekstra tilleggskostnaden.
Videre stilte lagmannsretten spørsmål ved grunnlaget for nemndas påstand om at pasienten hadde mottatt riktig informasjon.
Ved behandlingen hos nemnda hadde man i avslagsvedtaket vist til at pasienten røykte, og at dette innebar en usikker prognose for en eventuelle beinoppbygging. Dette selv om pasienten ikke røykte. Denne påstanden ble frafalt under sakens behandling for lagmannsretten. Der forklarte den ansvarlig behandlende at pasienten derimot hadde avvist behandlingen på grunn av at den ville bli for dyr og/eller ta for lang tid.
DOMMEN
Staten ved Pasientskadenemnda ble således idømt erstatningsansvar.
Spørsmålet om den nærmere utmålingen av kravet ble ikke behandlet i lagmannsretten.
ETTER BEHANDLINGSSKADEN
Etter behandlingsskaden har pasienten fått ny behandling hos en annen tannlege (oral protetiker) og oralkirurg, med tilfredsstillende resultat.
BETYDNING FOR ANDRE SAKER
En journal bør dokumentere at relevante behandlingsalternativer er vurdert og at pasienten har mottatt informasjon om fordeler og ulemper med denne behandlingen. Det er ikke pasienten som har bevisbyrden for at slik informasjon er gitt og mottatt. Beinoppbygging for å gi grunnlag for feste av jeksler er særlig indisert i bitt med avvikende kjeverelasjon.
(Kildegrunnlag: Lovdata)