Årsakssammenheng
Vilkårene
Årsakssammenheng
Hendelsen må være årsak til skaden. Skaden må være årsak til det økonomiske tapet.
Logiske vilkår. Likevel er det oftest her man blir uenig med Norsk pasientskadeerstatning.
Reglene om årsakssammenheng er både skrevne og uskrevne, og det er mange av dem.
Uoppklarte Årsaksforhold
Ifølge pasientskadeerstatningsloven § 3 kan en pasientskade gi rett til pasientskadeerstatning selv om det ikke er mulig å finne årsaken til skaden:
«Dersom årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp.»
Ordlyden kan lett forstås slik at den fastslår et objektivt ansvar uavhengig av årsak til skaden.
Imidlertid er § 3 en bevisregel og ikke en regel om objektivt ansvar for pasientskader. Den fastslår derfor ikke hvem som har ansvaret for pasientskaden.
Man kan altså ikke konkludere med at det foreligger ansvarsgrunnlag, og dermed konkludere med rett til pasientskadeerstatning, bare fordi årsaken til skaden er ukjent.
Sensitiseringsdommen
Skadeomfanget etter nakkeslengskader har vært tema i flere rettssaker. I 2018 kom spørsmålet opp på nytt i Høyesterett.
Skadelidte var 12 år gammel da hun satt på i en bil som kolliderte. Skadelidte ble varig ufør som følge av nakkesleng.
IF Skadeforsikring nektet å betale erstatning til jenta for skader hun fikk etter kollisjonen.
Høyesterett behandlet spørsmålet og avsa dom i 2018 (HR-2018-557-A).
Skaden
Skadelidtes smerter og ubehag hadde blitt verre i lang tid etter ulykken og etter hvert oppstått i andre deler av kroppen (a31-32). Skadelidte anførte at hennes opprinnelige smertetilstand hadde utviklet seg til overfølsomhet for smerte, etter å ha vært gjennom en nevrologisk sensitiseringsprosess – sentral sensitisering. Skadelidte hadde 16 år etter ulykken, i en alder av 28 år, blitt helt arbeidsufør.